Go elva

Værmeldingen for dagen var ikke videre bra og med litt kjenning fra kvelden før, blir det en rolig start. Handler litt og tar en kaffe før ferden går mot elva som jeg liker desidert best.
Etter en times kjøring ankommer jeg elva. Pustet lettet ut for at jeg har en 4WD. På veien til elva er det en del mindre bekker som renner over veien. Har vært flom her og det var ikke noe enkle passeringer av disse. Store steiner og dype grøfter. Ser til min fortvilelse at det står en bil ved access pointet. Snakker litt med karen og han er hyggelig. Skal ta det rolig i dag, så det var bare å fiske i vei. Ankommer drømmekulpen litt lengre ned i elva, der det alltid står en til tre ørreter og vaker. De er ikke enkle og jeg har brukt alt for mange timer på disse uten suksess. Bestemmer meg for å gå lengre ned i dalen. Finner for flere fisker, men det er vanskelige lysforhold. Skremmer noen fisk og ønsket meg en følgesvenn, i hvert fall akkurat nå. Disse hadde vært greie hvis man hadde vært to. Da kunne den ene stått og gitt instruksjoner mens den andre hadde kastet.

Går lengre ned og finner tilslutt en som står greit til. Står på overkanten av en stor stein. Bredden har høye skuldre og det er lett å finne posisjonen til fisken. Går nedstrøms og starter kastingen. Vet nøyaktig hvor den står, men sliter med presentasjonene siden det er litt vanskelig strøm. Flua blir dratt inn i dragsuget til steinen. Går opp og sjekker en gang til at den står der. Starter på nytt med kastingen og etter ca 20 kast, kommer det opp ett stort hode og tar flua. Nøyaktig 2 kg.

Bilde, Ørret på 2 kg som står og tar tørt i vannskorpa. Denne var grei å se.

Etter dette starter ferden opp igjen. I ett lite juv finner jeg en ørret som står perfekt til, i en meget fin høl. Ser den klart fra kasteposisjon og den tar på det første flytet. Går i været og drar av gårde rett mot bergveggen på andre siden. Drar nesten ut hele snøret i den lille kulpen og snøret mitt ligger i en stor bue. Kjenner at fortommen min har kontakt med uønskede elementer, type stein. Mister kontakten ett lite sekund, men plutselig kommer ørreten mot meg igjen. Går i været en gang til og setter kuren mot brekket. Må holde igjen og klarer med metoden, gå med hunden, å få den opp igjen til ønskede farvann. Tilslutt gir den etter for presset og jeg får hovet den. Akkurat samme størrelse som den andre.
Dette var nok den kuleste ørreten jeg har tatt her nede med tanke på det visuelle, både kulpen og se at fisken tok. Samtidig som kjøringen var artig og det virket som dette var en ørret som ikke har vært vant til kunstige fluer. Mange av ørretene her har nok vært tatt en eller flere ganger før. Sånn er det i New Zealand.
Finner noen flere ørreter oppover, men jeg var fornøyd og tiden begynte å bli en faktor. Så jeg tuslet fornøyd tilbake til bilen etter å hatt en fin dag til tross av været.