Etter to regnfulle dager med lyn og torden, våknet jeg opp til sol og sommer i dag. Ikke en sky på himmelen og fjelltoppene rundt meg var dekket av nysnø. Samtidig var spenningen stor om elvene rundt her var fiskbare. Rekognoseringsturen i går bar preg av store elver som var brune. Tenkte først å stikke innom Jackson river for å sjekke om den hadde gått ned og ikke minst om den var klar. Det viste den seg å være! Digg.
Dagen startet på den verst tenkelige måten. Der jeg startet fiskingen renner elven Jackson og Ellery sammen. Ellery er te-farget, mens Jackson er krystallklar. Dette gjør at strekningen nedenfor disse er lite attraktiv. Likevel tenkte jeg å sjekke ut nederste kulpen i Ellery siden den så ganske fin ut. I det jeg starter spottingen klarer jeg å skremme ut tre ørreter pga posisjoneringen min. Burde ha startet noen meter lenger ned. Var min feil og jeg viste det. Ekstra ergerlig siden den ene var meget fin.
Fortsatte oppover Jackson elven. Sola skinte, ikke ett vindpust og forholdene for spotting var ideelle. Etter å ha gått gjennom en fin kulp uten å ha sett noe går jeg litt lenger opp. Der finner jeg en fin ørret helt inne til kanten. Smyger meg på nedsiden og starter kastingen. På det tredje kastet kommer det en svær kjeft opp og smatter på flua. Gjør tilslag, men kjenner ingen ting. Ser at ørreten står der fortsatt, men bestemmer meg for å gå videre for å ta den på veien ned. Siden jeg ikke har sett en annen fisker i New Zealand enda, er sjansen liten for at det skal komme noen nå.
Går videre oppover i dalen, men etter å ha gått en stund blir tålmodigheten for dårlig. Bestemmer meg for å gå ned igjen. Finner igjen fisken, nå litt lenger ute i strømmen, der den står og tar døgnfluer. Smyger meg på nedsiden, mister fisken for noen minutter før jeg ser den i vannet over meg. Gir ett par korte kast og på det siste ser jeg fisken reagere og det kommer et digert hode opp av vannet. Tilslaget sitter perfekt og fisken stikker av gårde på andre siden av elva. Etter dette blir den stående å stange midt i elva og det tar ca 10 minutter før jeg kan håve den. Ny rekord for turen, 2.5 kg.
Med ett smil om munnen fortsetter jeg ned i den første kulpen i Jackson fra bilen. Denne kulpen er lang og grunn med fin strøm. Tidligere på dagen hadde jeg ikke sett noe her, men det virket som fisken hadde omposisjonert seg for å spise på overflaten. Finner først en fisk. Denne står egentlig greit til, men det hadde begynt å blåse ned dalen, noe som betyr at oppstrømsfiske er vanskelig. Dessverre så er det så å si den eneste effektive måten å fiske på i New Zealand. Oppstrøms med full strekk. Smyger meg litt på siden av fisken og får lagt ut ett kast, fisken tar, men flua blir dratt av gårde med strømmen. Bestemte meg for å kjøre samme taktikk som forrige fisk. Går videre oppover og finner en fin skygge. Litt usikker på om det er fisk, men når skyggen er oppe og plukker på overflaten er jeg overbevist. Samme vindproblemer, men etter en halvtime får jeg 3 sekunders hvile av vinden og kastet sitter perfekt sammen med tilslaget. Fisken går rett i en grein under vann. Ryker ikke, men står og stanger rundt greina. Blir til at jeg må ut for å prøve å løsne snøret. I det jeg går i vannet stikker fisken av gårde, men utrolig nok løsner fortommen. Resten av kjøringa går greit og jeg kan notere meg for enda en fin ørret, 2.4 kg.
Bilde, fiskmobil
Går ned til den jeg mistet tilslaget på igjen, får en sjanse til og der sitter den. Kjører fisken i en 5 minutters tid før det som ikke skal skje - skjer. Blodknuten ryker. Konkluderer meg at jeg kjørte fisken for hardt i strømmen, siden knuten var helt ny. Er det noe som kan sette en skår i gleden på en slik dag, så er det nettopp å ryke fisk. Fisken var fort på størrelse med de andre.
Uansett, så var det sinnsykt digg å komme seg i elva igjen. Forholdene var så å si perfekte og det er deilig med sol og varme igjen. Har vært litt kald de siste par dagene.
Bilde, solnedgang i haast
Må beklage at det ikke blir noe bilde av fisk, men siden kompaktkameraet mitt har streika, kan jeg ikke ta bilder av fisken. Det vil ta for lang tid, og det viktigste er at fisken kommer seg. Så får dere velge å tro på disse fiskehistoriene eller ei..
5 kommentarer:
Perhaps you could find a fish shop and take pictures of fish that look like the ones that you actually catch!!
We had "christmas" again yesterday.... as we have visitors from Hamar.... I'm not sure how much the Uer we had for dinner weighed in at.... but it tasted nice :-)
Grattis med fine fisker! Deilig og forløsende å få en sånn dag etter mye regn og venting tenker jeg. Vi hadde et realt sjøslag i kaksebakken 13 i går (Hamar julebord). Nå er klokka halv ni og formen begynner endelig å komme seg litt.....
Du har tydeligvis en sunnere juleferie enn samboeren din!..
Setter kursen til England i morgen, men skal prøve å få fulgt med mens vi er der borte og. Må vise gjengen hvor du er og hva du holder på med. Og det gjør nok ikke noe at de ikke kan lese norsk, nerdete fiskespråk er omtrent like uforståelig.. Have fun :-)
Da har jeg vært proaktiv og lagt ut bilde av fisk før jeg har tatt den.. :)
Håper at kåken står da. Tradisjonmessig har det vært som du sier, ett skikkelig sjøslag.
Til Marit og Andrew; God Jul hvis jeg ikke prater med dere!
Stoler ikke på noen av disse kiloene du skriver om før du eventuelt klarer å fremskaffe et bilde av et par av dem.
Har opplevd hvordan du skryter på deg poeng på innebandybana, så få tatt et bilde du. Gjerne med feks en fyrstikkeske ved siden av fisken, slik at vi har noe å sammenligne med. (Send gjerne et bilde av splittbarten også).
Og har du funnet noen dame med elv i hagen?
Marit: Du får satse på at det er internett i England også.
Legg inn en kommentar