Stangbrekk

Ankom dagen før fra Franz Josef. Etter jeg hadde slått opp teltet, kom det bort en trivelig kar. Så at jeg hadde fluestang. Han og ett vennepar var fluefiskere. De var virkelig ivrige etter å høre mine erfaringer og opplevelser. Han ene var tysker som hadde flyttet til New Zealand pga fisket, men venneparet var fra Danmark. De er jo stort sett alltid hyggelige. Ble invitert inn i husvogna til de og vi satt og pratet om fiske. Danskene tilbrakte 4 mnd her hver år, så det kunne sine saker. Tyskeren hadde deltidsjobb som guide. De ga meg noen veldig gode tips til neste gang. Fikk ett par elver som ikke sto oppført i noen guidebøker, som vissnok skulle være meget bra. Ble en litt senere kveld enn hva jeg hadde regnet med. Ble ekstra hardt å stå opp dagen etterpå. Jeg ville bruke hele dagen til fiske, så jeg startet bilen litt over seks. Dro til den vante elva og startet den sedvanlige marsjen nedover. Etter å ha tilbakelagt en time nedover elva, tar jeg ett lett fall ved noen steiner. Stangtuppen kommer borti en stein og vips så var den knekt. Kanskje overraskende for noen, ref youtube, at det var ett uhell. Ble satt i en vanskelig situasjon. Skulle jeg snu og gå tilbake, noe som ville gjøre det umulig å få fisket de stedene jeg ville, eller skulle jeg kjøre på med brekt stang. Tok ett par testkast og det funket. Bestemte meg for å gå videre.
Ankom noen av de fine strekningene, men fant lite fisk. Elven var litt farget etter regnværet, som kan være noe av forklaringen. Som dansken hadde fortalt er trivselstemperaturen her i New Zealand for ørreten og døgnfluene noe annet enn i Norge. Han mente at det var best ved 16-17 grader. Elven nå var på 12..

Bilde, brekt stang

Siden jeg fant lite fisk måtte jeg bruke kjent manns taktikk. Viste hvor det sto noen ørreter og klarte å spotte ett par av de. Fikk lurt opp en fisk som tok flua mi elegant. Kjøringa gikk greit og en ørret på 2 kg.
Fikk noen flere sjanser, før jeg røk en pga at snøret surret seg rundt toppen av stangen..
Derfor var spenningen stor om det ville gå bra, da jeg spottet en fin ørret kloss land. Samtidig litt usikker på hvilken flue jeg skulle bruke. Til da hadde jeg ikke brukt forrige gangs klassiker, royal wulf. Tenkte at det var på tide med en skikkelig godbit. Tok tre kast før flua forsvant ned i halsen på en fin ørret. Den gikk tungt og den virket meget fin. Etter en lengre tids kamp, fikk jeg den inn. 2.5 kg. Hadde håpet om at jeg skulle bryte 3 kilos grensa der, men den gang ei.
Etter dette var det bare å løpe tilbake, siden det begynte å bli sent – noe det alltid har tendens til å bli..