Ekspedisjon

Endelig vil jeg si hadde turen kommet til denne elven. En elv jeg har hatt lyst til å prøve ut lenge. Forrige gang jeg prøvde gikk det dårlig. Denne elven er veldig lite tilgjengelig. Ingen bilvei som går til den og for å komme inn til den må man gå over ett par åser. Noe som kanskje høres greit ut, men i Nz er skogen en smule tettere enn hva den er på Østlandet.. Samtidig er det også ekstremt mye regn i området. Har lest at det er d stedet d regner 3. mest i verden. I området rundt elven er det regnskog.

Etter å ha brukt mye tid på research og kartlesing hadde jeg funnet en rute som skulle gå.
Spent la jeg ut på marsj. Det tok meg ikke mer enn tre timer så var jeg ved elven. Men det var 3 tunge timer… Var gjennombløt av svette og blodpumpa slo godt.

Det hadde regnet kraftig langs vestkysten hele forrige dag og elven bar preg av at den var stor og litt farget. Men ikke ille. I motsetning til noen av de jeg hadde krysset på vei hit med bil, var dette helt greit. Gikk oppover elven. Etter noen timers gange var jeg skuffet. Hadde så vidt sett fisk.. Ordet krise begynte å nærme seg.
Fant ett egnet camp sted og slo opp teltet. Hadde noen timer på meg før jeg måtte lage middag og legge meg. Gikk oppover og kom til ett lite juv. Der! Endelig spottet jeg en fisk som stod greit til. Etter litt observasjon forsvant den bare. Skuffet gikk jeg videre. Der! En til. Stod i en bakevje og forsynte seg grovt av maten både under og over vann. Gikk i posisjon. På andre kastet satt den. Etter litt kjøring lå den i håven. 2.4 kg.
Plutselig var bekymringene glemt. Eneste som var å bekymre seg over nå var nattemørket. De som kjenner meg vet at jeg ikke liker helt å campe alene ute i skogen. Men bevæpnet med en klonk cognac gikk det greit.

Dagen etter på pakket jeg en lett sekk og stakk oppover i elven. Gikk oppover ett langt juv. Fant flere fisker som stod å cruset helt i overflaten. Ble to stk på 1.8 og 2 kg.
Tilslutt kom jeg ikke lenger dessverre. Litt surt siden jeg ikke hadde fått fisket hele dagen.

Dag 3 var det tid for hjemreise. Pakket sekken og labbet nedover. Gikk langs en sidekanal og plutselig får jeg øye på en ørret som cruser rundt på grunt vann. At den ikke så meg er ett under.. La meg ned på alle fire og krabbet i posisjon. Etter en halvtimes venting kom den crusene langs land, tok døgnflua mi pent og rolig. Ikke noe kjempe kjøring, men den veide pene 1.6.

Etter dette gikk jeg med ett smil om munnen løs på den helvetes veien hjem igjen.