Julaften
skulle feires på best mulig måte. For oss betydde det en bra elv som lå isolert
til der vi kunne ha noen bra dager i telt. Været så meget lovende ut og vi
gjorde de nødvendige innkjøpene for en 4 dagers tur. Elven vi hadde blinket oss
ut var en 3 timers gåtur, men som skulle huse både mange og stor ørret.
Skuffelsen var derfor stor da vi gjorde litt research hos det lokale
turristkontoret.
I løpet
av de siste par årene har det blitt anlagt en 4 -Wheel Drive vei inn til de områdene
vi hadde blinket ut. Dette betyr vanligvis at det finnes bra med andre folk der
og at elven har blitt fisket mye i.
Bekreftelsen
kom da vi kjørte inn til elven. Det stod to andre telt der. Noe som gjorde at
vi ble skeptiske til at dette skulle bli vår julelokasjon. Vi fisket dagen
etterpå, men elven var ikke helt slik vi hadde håpet, vi fant ikke mye fisk og
det kom enda flere folk. Dermed pakket vi sammen og dro til backup lokasjonen.
Backup
elven og dalen vi hadde valgt ut er også en populær lokasjon for både jegere,
turgåere og fiskere. Spenningen var derfor stor når vi ankom parkeringsplassen
som brukes for startpunkt for vandringen innover i denne milelange dalen. Der stod
det 2 biler. Vi kikket i de begge. En jeger og en campervan som kunne være hva
som helst. Det lå en hårbørste i den som kunne indikere jenter, noe som
vanligvis ikke betyr fluefiskere, men det kunne også være en langhåret
rockefluefisker. Uansett en stor lettelse. Hadde egentlig regnet med at det var
noen flere biler og at det var fluefiskere innover dalen.
Ingen gangbru for de med høydeskrekk |
Tidlig
morgen, lille juleaften, labbet vi innover dalen med fullpakket sekker for en 3
dagers tur. Sola tittet over åskammen og det var ikke en sky på himmelen. For å
komme seg inn til de fiskbare delene måtte vi gå 3 timer i ganske hardt
terreng, heldigvis på en bra sti. Kl 11 ser vi elven foran oss og vi går ned
til den for å starte fisket. Elven ser nydelig ut og vi tar lunchen ved en fin
kulp. Plutselig roper Rune ut. Vak!
Der stod
det en stor ørret og vaket steady som bare en Rena ørret kan gjøre. Grei start
på turen. Rune rigger stanga og etter ett fluebytte sitter fisken på 3 kast. En
bra fight og han kan håve en nydelig ørret på 2.5 kg. Vi går videre oppover og vi
finner fisk i stort sett hver kulp vi går forbi. Og de er villige til å ta
tørt.
For min
del er det dessverre ingen drømmedag. Starter med at jeg mister fiskebrillene
mine, noe som er krise her i NZ, da spotting av fisk er det viktigste man gjør.
For å gjøre det må man bruke gode polariserte briller med de rette fargene i.
Mine backup briller er ikke av samme kvalitet og dette kunne bety problemer.
Litt utpå dagen mister jeg også håven, da håvfestet ryker på vesten min uten at
jeg merker det. Samtidig sitter ikke tilslagene. Etter endt dag telte jeg opp 9
bomtilslag, noe som er svært dårlig.
Men kunne
jeg snu det hele?
Finner
tilslutt noe av den største ørreten jeg har sett i NZ. Så at den var meget stor
der den stod i strømmen og plukket innsekter på overflaten. Den kan ikke være
ett gram under 3.5, tipper nærmere 4.5 kilo. Endelig har jeg sjansen på å sette
ny pers.
Jeg
setter på en flue jeg tidligere har hatt suksess med og gjør meg klar. Ørreten
stod egentlig perfekt til. Ved siden av en stein i ganske strømmende vann. Noe
som betyr at presentasjonen ikke trenger å være 100% korrekt og at den ikke lar
seg skremme så lett. Jeg legger ett prøvekast og deretter ett bra kast. Ørreten
reagerer og kommer mot flua. Den bestemmer seg og tar flua kontant. Jeg
strammer opp og tenker takk skal du ha.Flua
fester seg.
Dessverre
for ett sekund, før den detter ut av kjeften til ørreten og jeg sitter igjen
med en enorm skuffelse.
Slike
muligheter får man ikke mange av, heller ikke i NZ. Følelsen av å gå glipp av
noe stort slipper ikke resten av dagen. Burde egentlig bare være glad. En
nydelig dag der jeg får 4 fine ørreter alle over 2 kilo.
Rune er
også uheldig. I forbindelse med håvingen av en fisk, klarer han å knekke stanga
helt øverst. Krise, da det er første dagen på vår 3 dagers tur.
Etter
litt rådslagning finner han ut at han kan kutte den til siden bruddet er helt
øverst på stanga og han fisker videre med en stangring mindre.
Han sliter
også litt med å få fisken til å ta, men slutter også på fire fisk der den
største er var en nydelig fisk på 2.8 kilo på knekt stang!
Dagen
blir avsluttet i en DOC (Department of Conservation - litt som turistforeningen)
hytte som tilbyr tak over hodet, madrass og køyesenger. Ikke kjempeluksus, men
akkurat det vi trenger for å lage mat og få en god natt søvn før den store
dagen. Vi tar til og med ett bad i elva etter endt dag, da vi er bra svette
etter å ha hatt en stor sekk på ryggen hele dagen og distansen har nok blir mer
enn 20 km.
Hver DOC hut har en hyttebok |
Julaften
Dagen da
store og små får gaver. Ville vi ha lykken med oss i dag?
Rune åpner
nydelig med to ørreter på 2.8 kilo. Jeg fortsetter der jeg glapp i går, med å
miste en og miste tilslaget på to stk. Frustrasjonen begynte å bre seg. Nå
hadde jeg trengt en fisk. En ny mulighet kommer og denne gangen sitter
tilslaget. Kjøringen og håvingen går greit, men overraskelsen kommer da vi
veier fisken. 3.1 kilo! Fisken er ikke veldig lang, men sinnssykt feit. Om det
er julenissen eller selvtilliten som kommer er vanskelig å si, men de to neste
fiskene veier også over 3 kilo!
Merkelig.
Har fisket i 5 uker i NZ uten å ha brutt 3 kilos grensen, så kommer det 3 stk
på rappen.. Uansett veldig digg og humøret er på topp.
Vi går
oppover elven og det er en nydelig dag der sola skinner fra skyfri himmel og
det føles ikke akkurat som julaften.
Vi går
helt opp til der elven deler seg i to. I sammenslåingen er det en fin høl og
der står det en fisk. Den står og plukker i innersvingen på en høl.
Utgangspunktet en meget vanskelig fisk der den står i rolig vann og har all
verdens tid på å selektere middagen. Attpå til er fisken lang! Meget lang. Kan
jeg få revansj for gårsdagen?
Sniker
meg i posisjon, knyter på ny tipp(fortom) og setter på favorittflua som jeg har
hatt meget dårlig lykke med i denne elven.. Fisken sirkler rundt og det er
viktig å ha is i magen her. Ett dårlig kast eller en dårlig vurdering av lengde
og retning kan være fatalt. Heldigvis har jeg vinden i ryggen og litt hjelp til
å strekke fluesnøret og leader. Vinden skaper også litt krusninger på
overflaten og jeg bestemmer meg for å bruke dette til min fordel. Dette kan
maskere nedlegget av fluen, samt at fisken ofte vil bli noe mindre selektiv.
Endelig står fisken i riktig posisjon og vinden gjør jobben. Legger ett perfekt
kast, fisken reagerer rolig og bestemt. Svømmer sakte men sikkert bort til
fluen og tar fluen i tidenes slow motion vak. Jeg ser hele seansen fra
orkesterplass og er overraskende kald i tilslaget. Kroker perfekt og fisken
skyter av gårde oppover i kulpen. Prøver alle triksene i boka, men heldigvis
sitter flua godt. Etter en lang fight kan endelig Rune håve fisken. En
skikkelig julegris!
3.8 kilo
veier den. Den nest største ørreten jeg noen sinne har fått. Julegaven er
sikret for min del.
Nå
gjenstår det bare at Rune også får en skikkelig julegris, men håpet renner ut.
Elven blir mindre og mindre og da den deler seg i to igjen på toppen er håpet
ute. Det er bare to små bekker som renner her. Kjiipt. Rune har hatt meget bra fiske, men manglet og fortjente den siste store.
Jeg vender og er på vei nedover da Rune roper ut: FISK!
Jeg vender og er på vei nedover da Rune roper ut: FISK!
Der står
det søren meg en fisk i den eneste lille kulpen nederst i det ene løpet. Kulpen er ikke store
saken, men der står det en fin fisk og den vaker.
Rune
sniker seg i posisjon. Her er det viktig å være forsiktig. Fisken står på 20 cm
vann, og av og til kan vi se tailen stikke opp av vannet. Heldigvis står den i
ett lite strømdrag, men ikke spesielt enkelt for d. Rune prøver noen kast med
en flue uten noe lykke. Skifter fort flue, da man ikke får mange kastene her
før ørreten skjønner at det er noe muffens på gang. Skifter til en krok 16
parachute flue og legger ett nydelig kast. Ørreten tar kontant og tilslaget er
like kontant. Det blir en begrenset fight i denne hølen, men nerven er
definitivt der, da det viser seg å være en julegris av en ørret. Kristoffer får
tilslutt håvet den og vekta bikker ned på 3.8 kilo! En nydelig prikkefant og ny
pers for Rune.
Gledesbrøl |
Dagen ble
avsluttet med en strabasiøs tur nedover til ett skur der vi fyrte opp bålet og
spiste julemiddagen. Stemningen var god og vi feiret med medbrakt rødvin og
cognac. Velfortjent!
Basic hyttestandard |
1.
Juledag fisket vi en halv dag, før vi begge faktisk var mette på fiske (Er det
mulig??) Ble ett par ørreter på hver, men nå fristet det å komme seg til
sivilisasjonen for en dusj, god seng og ett bedre måltid.
2 kommentarer:
Prikkefant????
Hehe. det er vel en fluefisketerm for ørret.
Legg inn en kommentar