En kort og vellykket bushtur

De tre første ukene her nede har vært varierende og jeg har ikke kommet i kontakt med de helt store fiskene. Begynner å kjenne til hvor det kan være muligheter, men mange av disse elvene har tydeligvis gått gjennom ett sunt generasjonsskrifte og i noen av elvene har det også blitt færre fisk. Noe som har resultert i noen fine ørreter på 2 – 2,5 kg. Men siden det skal være ett museår dette året, hadde jeg håpet på nærkontakt med større fisk og kanskje opp mot Trophy størrelse. I Norge kan det vel diskuteres, og det avhenger hvem man spør, men en troféfisk i Norge ligger kanskje på 3 kg. I NZ er det ikke noe diskusjon, her er det 10 pund eller 4,5 kg.

mystisk elv

Elven jeg hadde blinket meg ut denne ganger er lite beskrevet og vanskelig å komme seg til. Det var også noen rundt denne elven som gjorde meg optimistisk på at jeg kanskje kunne komme i kontakt med litt større fisk, uten at jeg skal nevne noen av betraktningene slik at jeg røper hvor jeg skulle ta turen.

Utgangspunktet for turen var ikke det beste. Dagen før bøttet det ned og samtlige elver i området var relativt høye og brune. Etter veldig mye om og men, kom jeg meg av gårde i 12.30 tiden og begynte på en slitsom ferd oppover.

Gikk på noen hjort på veien oppover

Måtte komme meg gjennom ett ganske røft juv og det var ikke enkelt å finne en vei igjennom. For å si det sånn så var det bare flaks at jeg fant passasjen gjennom og ikke endte opp med å snu. Etter dette gikk det raskere oppover dalen, men elven var høyere enn normalt og det gjorde turen vanskeligere og ganske demotiverende. Så ikke en fisk på veien og for å være helt ærlig, så det heller ikke lyst ut for morgendagen. Etter 5,5 timers marsj, en kort svømmetur og en trang til å snu, kom jeg meg opp til en teltplass. Tydeligvis brukt før, men det så ikke ut som det var i løpet av denne sesongen. Rigget meg til og satt meg ned og ventet på morgendagen.

Etter en dårlig natts søvn, både komfortmessig og en leirfugl(aka forrige bushtur) som tuslet rundt teltet og prøvde seg, stod jeg opp og fikk meg en nødvendig kopp kaffe. Kunne konstantere at elven hadde gått ned noen hakk og blitt en del klarere, selv om det var en brunfarge i de dypere partiene. Gikk oppover og i ett grunt strømparti ser jeg en skygge. Den rører på seg og da er det bare å rigge stanga. Oppskriftsmessig, slik som det har vært på denne turen, blir det ikke suksess på første fisk. Den tar flua og setter i gang med en vanvittig oppvisning av styrke. Kjører først 50 m oppover, så nedover, så oppover igjen og tilslutt ryker den midt på den nye 4x leaderen min. Hadde ikke nubbsjans. For øvrig noe av det sykeste jeg har sett av en ørret her nede.

Tørt brød, mye sjokopålegg

Herfra skal det bare gå en vei og det er oppover strake veien. Starter med at jeg ser en fisk som står i en dypere høl i overkant av en stein. Normalt sett ikke en fisk som vil ta tørrflue, men gir den ett forsøk. Den kommer 2 meter nedover og tar flue med ett plask. En tøff kjøring uten komplikasjoner og jeg kan veie den inn til 3,5 kg.

Neste fisk finner jeg ikke langt ovenfor. Den står og plukker i strømmen akkurat over en hvit stein(noe ørreten her i nz har en forkjærlighet for), noe som gjør den lett synlig. Den kommer vel på første virkelige kast. Tilslaget sitter godt og etter en ganske rolig kjøring veiere jeg den inn til 3,8 kg! Prøvde å filme taket her, men fisken tok ikke flua på standplass gitt.

 

Ikke langt ovenfor finner jeg enda en fisk. Tviler litt på at det er en fisk, da den står i ett veldig strømførende område. Tviler også litt på størrelsen, men gir den ett forsøk. Etter noen kast, kommer den nedover og gaper over flua. Kjøringen er ganske rolig og det er først når den begynner å nærme seg håven jeg skjønner at dette er en svær ørret. Det er faktisk ikke så lett å få den inn i håven, men det går tilslutt. 4,5 kg veier den… 
Ny personlig rekord! Jævlig artig!!




Føler at settingen og jobben med å komme seg til elven gjorde det til noe ekstra artig.

Etter dette finner jeg ikke flere fisk og når jeg kommer til ett juv som ikke var vadbart, finner jeg ut at jeg snur, pakker og labber ned igjen. Været var ikke spesielt bra og dagen etterpå var det meldt regn. Var ganske sliten etter alt og orket ikke nok en ny natt med en plagsom fugl. Turen ned igjen gikk mye raskere da jeg nå hadde løsningene på de forseringene som måtte gjøres, samt at elven var mye mindre og lettere vadbar. Samtidig oppdaget jeg også at jeg hadde gått forbi mange fine høler på vei oppover som inneholdt fin fisk som jeg burde ha fisket på, men som jeg nedprioriterte pga noe jeg trodde var dårlig tid.