Fire første dager i NZ

Når man er på New Zealand som fluefisker været alltid ett tema. Etter å ha tilbrakt 3 dager på reisefot ankom vi vår kjære by Reefton på vestkysten av New Zealand. En liten fun fact om byen er at d var den første i Nz som fikk elektrisitet, derav kallenavnet Reefon – the town of light.

Da vi kjørte til Reefton bøttet det ned når vi kjørte over fjellene. Som vanlig så er det stort sett fint i lavlandet, men når du kommer opp i høyden er det bløtt.

Dette gjorde det vanskelig for oss å komme i gang med fisket.

Søndag som var vår første skikkelige dag i Nz ble tilbrakt i en liten lureelv som fortsatt var någelunde klar. Dette var en elv jeg hadde fisket i før med hell. Ikke store saken og varierende med fisk, men når alternativet var å sitte med lua i hånden, tok vi fatt med fisket med stort mot. Det gikk bare 100 m før vi fikk fisket på fisk. Dessverre gikk ikke dette som vi ønsket. Fisken ble skremt og vi var nødt til å gå videre. Historien gjentok seg en km lenger opp i elven. Deretter ble det en periode med lite fisking pga null fisk. Etter å ha gått ett par timer finner vi endelig en fin fisk. Jeg får æren å fiske på den. Den virker ivrig og etter å ha sett den vake flere ganger blir den lurt av en kunstig flue. Responsen er klar. Fisken går sporenstreks inn i noen tømmerstokker som er i nærheten. Jeg får lirket ut fisken igjen, men etter litt mer kjøring ryker den pga fliste fortom. Skikkelig bittert da dette var en meget fin fisk, tipset gikk på rundt 3.

Neste dag testet vi en velkjent elv i området. En elv jeg hadde testet når jeg var her i 2003. Dette var den eneste klare elven i området, noe som gjorde den mer interessant enn hva inntrykket fra 2003 var.

Det viste seg å være ett godt valg. Vi trampet oppover ett godt stykke før vi startet å fiske. Gikk ikke lenge før vi spottet første fisk. Rune tok 3 kast før fisken kom opp og tok flua. Tilslaget satt bare noen få sekunder før fisken fikk tilbake friheten.

Det samme gjentok seg noen få hundre meter opp. Dermed ble det opp til meg å ta ansvar. Vi fant en fisk tett på land. Etter å ha lagt flua noen ganger over den kom den opp og tok. Etter en artig kjøring med ett par hopp, ble fisken veid til 2 kg. Fin start!

Vi fortsatte oppover elven og etter nok ett dårlig tilslag endte fiskedagen tidlig pga ett upasserlig juv.

Dag 3 ble en jubeldag. Vi våknet opp med sol og vi hadde allerede bestem oss for å fiske i en av våre favoritt elver. Etter en noe kronglete biltur oppover dalen og en times gåtur startet fisket. Kort fortalt endte vi opp med 4 fisker hver på mellom 2 og 2.7 kg. Akkurat slik man drømmer om når man sitter hjemme i vinterkulda i Norge. 

Dag 4 ble nok en knall dag. Vi dro til en av mine favoritt elver fra tidligere turer. Det var i denne elven jeg fikk min første ørret over 3 kg. Rune ble vel vekket i 2003 av en noe overivrig fisker som ville rapportere om den fantastiske fangsten. Denne elven har dessverre fått smake av globaliseringen. En spanjol har kjøpt opp en avsidesliggende gård langs elven og nektet adgang for folk flest. Dette hadde vi fått med oss og vi baserte oss på å gå ett godt stykke nedover bushen langs elven før vi startet fiske. Heldigvis møtte vi på oppasseren av denne gården. Han var Kiwi som få og var ikke noe fan av privat land. Som han sa, så er naturen for alle. Vi endte derfor opp med å få skyss gjennom den private eiendommen og vi ble satt av i perfekt. På veien snakket vi litt om gårdsdrift. Dette var vist en middels stor gård i NZ målestokk. Likevel var målet å kommeopp i 1500 sau og ett par hundre kuer…

Dagen startet med andre ord perfekt og det ble bedre.

Tror ikke vi har sett så mye vakenes ørret i NZ noen sinne. Vanligvis foregår fisket at man benytter seg av det krystallklare vannet. Går langs elvene og spotter fisk. I dag røpet fisken seg med vak. Noe som gjorde fisket nesten, og bare nesten, for enkelt. Dessverre var de fleste fiskene for tynne. Våren og sommeren er noe forsinket og dette bærer kondisjonen på fisken preg av. Dette satte en demper på det ellers perfekte fisket.

Vi gikk og plukket fisk dagen lang. Tilslutt endte vi opp i nærheten av bilen og vi slapp ett par timers gåtur til bilen, noe som er vanlig på dagsturene våre.