Sensasjon

  … Nå kan vi endelig bekrefte det vi stadig får spørsmål om når det er snakk om fiske i NZ…

 Vi hadde bestemt oss for å ta en langtur med overnatting ettersom været var på vår side. Elven hadde vi besøkt før, men vi var spent på hvordan den var i de øverste delene. Som de fleste elvene i NZ er fisket bedre og bedre lengre opp du kommer og som oftest befinner også de største fiskene seg i de øvre delene. Ulempen med dette er at det medfører lange gåturer. 

Vi pakket sekkene med de nødvendige sakene og ga oss i vei. Hele turen holdt på å strande da vi oppdaget en fisker ett stykke opp i elven. Heldigvis var han bare ute på en korttur og han ønsket oss lykke til på ferden. De uskrevne reglene for fiske i NZ er at førstemann til elven har den for dagen noe som kunne betydd at vi måtte snu.

Etter å ha gått en time oppover startet vi fisket. Det viste seg å være bra. Sola skinte, ørreten vaket og vi var happy. 

 

 

Etter fem timers fisketur kom vi til ett juv som måtte passeres, noe som betydde en times blodslit. Svette og slitne kom vi endelig ovenfor juvet. Spørsmålet nå var om det fantes teltplass. I denne dalen er det ikke gitt at man klarer å finne en 5*5 meters flekk. Tett tett bush og røft terreng gjør det nesten umulig å sette opp telt. Men vi hadde flaks. Vi fant en perfekt flekk som noen hadde brukt før til telting og bål. 

Bål ble fyrt opp og vi gjorde oss klar til å teste første NZ ørret noensinne. Endelig hadde vi klart å fange en passe stor ørret, 1.1 kg, i riktig tid. 

Nå var det nesten så ørreten hadde forsvunnet for oss da vi sløyde den. Plutselig dukket det opp to åler i vannet som hadde luktet seg frem. Ålene var klar for ørret! Men vi fikk røsket til oss ørreten og lagt den på bålet. Den var knallrød i kjøttet og smakte fortreffelig. 

 

Dagen etterpå fisket vi i noe av de fineste NZ har å tilby for ørretfiskere. Liten krysstallklar elv med litt grønnskjær i seg. Vi fisket til 3 på dagen før vi pakket sammen og gikk 4.5 timer tilbake til bilen.

Nå er vi slitne…