Litt her og der

Som vi sikkert har poengtert utallige ganger er været en avgjørendes faktor for fisket i NZ, dermed har det blitt litt bilkjøring i det siste. Ikke at det har vært mye regn, men solskinn er å foretrekke, i noen elver må vi ha det.

Derfor har vi beveget oss mye de siste dagene. Startet med å dra oppover til Nelson området nord på sørøya. Her fisket vi en meget fin elv, men som det viste seg også en meget populær elv. Den har ry på seg å produsere mye stor fisk og da vi ankom elven en ettermiddag stod det biler oppover langs elven. Dette gjorde oss bekymret for morgendagen. Klokken stod på 6 neste morgen og vi labbet av gårde i 7 tiden. Startet med en 5 kilometers spasertur før vi startet fisket. Lyset er som sagt avgjørende og tiden mellom 9 og 3 er den desidert beste tiden. Da står solen høyt og det gjør enklere å se fisken. 

Etter en kort frokost startet vi å fiske. Det tok litt tid før vi fant fisk, men den var verdt å vente på. Rune startet å fiske på den. Noe uvanlig til å være NZ stod den og vaket konstant. Tror jeg aldri har sett en så aktiv ørret, kunne fort utkonkurrert den mest aktive Rena Ørret også. Den var også selektiv og ville ikke ha fluene til Rune. Etter X antall fluebytter setter Rune på en billeimitasjon. Stikk i motsatt av hva som var på overflaten, men dette gjorde susen. Fisken kom som ei kule og tok flua med stor appetitt. 

Kjøringen gikk greit og Rune kunne håve en fin ørret på 2.7 kg. 

Resten av dagen ble fin. Vi fanget noen flere ørret, dalen var fin og sola skinte. Hjemturen ble også kortere enn antatt, da vi fikk skyss av noen NZ som kom kjørende på den private veien vi gikk hjem på.

Kan nevne at det ikke bare er Norge som har monster master. I denne dalen som er aldeles nydelig gikk det to løp med master som var ganske fremtredende.

Dagen etterpå valgte vi å prøve en annen populær elv. Denne var vi litt skeptiske til da vi hadde hørt at ett jordskred hadde laget en kilometer lang innsjø litt opp i dalen. Vi fisket elven uten å få en fisk.

På kvelden la vi oss inn på den mest shabby hytte vi har bodd på. En køyeseng som jeg tror der har vært siden krigens dager. Jeg lå i andre etasje noe som var skremmende både for meg og Rune som lå under. Var ganske sikker på at den skulle kollapse og jeg skulle komme dundrendes gjennom plankene. Noe som gjorde at vi sov urolig denne natten.

Neste dag skulle vi prøve en gammel kjenning. Vi stod opp tidlig og etter en telefonsamtale hjem satte vi av gårde. Da vi kom frem oppdaget vi dessverre at det stod to fluefiskere klare til å starte fiske denne dalen. Stor nedtur! Det betydde ny lokasjon. Kjørte en ny time. Der møtte vi sur nordavind og det virket som dette området ikke var helt i sommermodus siden dette ligger ganske høyt med mange snødekte fjell rundt seg.

En ny time til enda en kjenning. Her var det heldigvis ikke noen fiskere og vi fikk endelig startet dagen. Vi fikk belønning med 4 fisk, der Rune tok den største på 2.8 kg.

Virker som det er flere fluefiskere i området enn hva jeg er vant til. Vi har sett og pratet med flere enn hva vi hadde forventet. Normalt sett er november en tidlig måned og man skulle tro at det ikke var så mange her. Dessverre er det nok ikke bare Rune og jeg som er fluefiskeidioter…