Ekspedisjon - tur 2

 

Turen jeg la ut på nå hadde jeg egentlig tenkt å ta nyttårsaften etter at Rune hadde dratt. Men siden været har vært veldig varierende og ganske dårlig til tider har jeg tatt dagsturer rundt omkring på vent av stabilt godt vær. Egentlig følt meg litt som en som skal bestige Mount Everes. Ligget i basecamp, Haast, og ventet på det perfekte øyeblikk. Etter 3 uker åpnet det endelig seg en luke.

Målet for turen var å komme seg lengst mulig opp i dalen. Jeg hadde vært i dalen før, men den turen strandet i ett juv litt opp i dalen (http://kristoffersfiskeblogg.blogspot.no/2010/12/ekspedisjon.html)

Kriteriene for en slik tur er klare. Det kan ikke være skikkelig dårlig vær i forkant og det skal ikke komme inn noe uvær dagene jeg er der og dagen etter at turen skal være ferdig. Greit å ha en liten buffer, siden jeg overhodet ikke er interessert å tilbringe mange dager ekstra i ødemarka pga flomstore bekker og elver. Flash floods er ett velkjent begrep her og årlig tar det livet av folk som ikke respekterer været. Siden det er kort vei fra fjell til hav og det kan regne 400 mm på ett døgn, kan elvene stige mange meter på få timer.

Luka var kommet, eneste usikkerhet var første dag.

Våkner opp til regn og tett tåke. Selv om ikke det var drømmevær kjører jeg av gårde til startpunktett for gåturen. I det jeg ankommer parkeringen bryter sola igjennom. Ruta jeg har lagt opp til var på tips fra en helikopterjeger jeg hadde møtt noen dager før. Forrige gang gikk ruta over en nabodal, noe som var slitsom og tidskrevende. Stien var på ingen måte markert på noe kart og det var med usikkerhet jeg la på masj. I det jeg labber nedover begynner det å regne igjen og skylaget mørkner til.

Tipset viser seg å være bra. Etter 3,5 timers gange er jeg inne i dalen og fremme ved forrige turs teltplass, dyvåt, klam og på grensen til kald. Elven er fortsatt farget etter regnværet for to dager siden, så noe fiske blir det ikke.

Samtidig er det mørkt i fjellene og noe mer regn vil være katastrofalt for resten av turen. Har i tillegg klart å miste håven min i bushen på vei innover. Tenker for første gang at jeg bør snu og gi opp.

Den her kom plutselig krabbende oppover nakken min. Skummel liten sak.

Men jeg satser videre. Planen er å komme seg videre innover. Forrige gang strandet jeg i ett juv og planen nå var å gå oppover en sideelv i en parallell dal, når denne brekket av, fortsette videre rett frem oppover langs en bekk, for så å komme meg over toppen og følge en bekk på andre siden nedover for så å være på oversiden av juvet. I utganspunktet en 5-6 km marsj. Det viser seg å være en dårlig plan. Finner tilslutt bekken og prøver å følge denne oppover. Bushen er tett og det blir bare brattere og brattere. Etter å ha fulgt bekken i 3 km beslutter jeg å gjøre rettrett. Det er ikke noe markant dal, bekken følger definitivt ikke topokaret jeg har og siden bekken er det eneste markeringspunktet jeg har i bushen tør jeg ikke annet. Utslitt, nedfor og gjennombløt tenker jeg at jeg muligens kan rekke bilen før det blir mørkt.

Blir til at jeg tusler ned til der jeg campet forrige gang. Etter å ha vært på konstant masj fra kl 9 til 19 på kvelden, er jeg rimelig sliten når jeg kommer ned igjen. Finner så at campplassen er skyldt vekk av en stor flom. Faktisk så sliten at jeg ikke orker å fiske på en fisk jeg finner i en liten sidebekk...

Endelig starter oppturen. Jeg finner en lomme inne i bushen og her er den perfekte teltplass. Ser etter hvert at det også er andre som har brukt den. Det henger hjortegevir, klessnor, ligger en presenning med ved under og ikke minst bålplass. Slår opp teltet, kommer meg i soveposen og håper på bedre vær i morgen.

Kl 05.57 våkner jeg opp av ett helikopter som flyr over meg. Vanligvis en lyd jeg frykter, men skjønner at dette er jegere som skulle jakte hjort. Ett par timer senere får jeg bekreftet dette da de kommer kjørende nedover dalen med 3 hjort hengende fra helikopteret. Var nok samme folka som jeg hadde pratet med og fått tips av. Den dagen hadde de skutt 10 hjort.. som skulle sendes til Tyskland siden jaktlaget kom derfra.
(http://www.aviationadvertiser.com.au/news/2011/12/the-last-great-southern-adventure-helicopter-hunting-fjordland-book-review/)

  

Hjortejegere - helikopter med 3 hjort hengende under.

Etter en kopp kaffe og en frokost tusler jeg oppover langs elven. Den hadde klarnet i løpet av natten, sola snek seg over fjelltoppene og det var ikke en sky på himmelen. Ett svakt mottrekk, men dette skulle snu til ett svakt oppstrømstrekk i løpet av dagen. 

Etter ett par timers fiske med fire ørreter kommer jeg til juvet. Her er det en loddrett fjellvegg som går ned i elven og der er det mange meter dypt. Prøver å komme meg opp over fjellveggen, men det er rett og slett for bratt. Etter å ha brukt noen timer på dette konkluderer jeg med at jeg må gå ned ett par kilometer for å krysse elven og prøve å komme meg videre oppover på den siden (Prøvde også denne ruten forrige gang, men det strandet i noen stupbratte skråninger)  

Kommer meg til det kritiske punktet her og endelig klarer jeg det jeg har prøvd på nå i flere dager/år. Jeg kommer meg igjennom! Ruta var heller ikke vanskelig, men det er lett å si når man vet hvordan man skal ta den..

Jeg fortsetter oppover juvet og kommer endelig ut på noen fine strekker. Skjønner ingen ting da jeg ikke finner noen fisk på noen nydelige strekker, før jeg går på grunnen.

Der står mor og datter hjort. De har merkelig nok ikke sett meg og jeg står og ser på de gresse 20 meter fra meg. Etter en liten stund prøver jeg å få frem kamera, men da bærer det rett til skogs med de.

De neste 200 meterne får jeg 3 fisk der den største veier opp mot 3 kg. Denne tar like ubekymret som de andre fiskene, men er vanvittig sprek. Den kjører sporenstreks over elven inn i steinene og er 20 meter utpå backingen. Ett utras på nærmere 50 meter på sekunder. Det er ikke vanlig. Ett lite under at jeg fikk landet den.

Dessverre har klokka blitt så mye at jeg må tusle hjem. I sekken ligger det en matfisk og jeg takker meg selv for at jeg la den medbrakte sauvignon blanc’n (The Crater Rim) i elva. Tanken på at jeg endelig har lykkes på å forsere det ufremkommelig juvet og fått tilgang til noen fine strekker er fantastisk god. Jeg føler meg vellykket og for en gangs skyld er det ikke fisket som gjør det. 

Dagen etterpå står jeg opp grytidlig. Går de to timene opp til delene jeg avsluttet dagen før. Fisker meg videre til klokken er 12.30. Da er det på tide å snu for å komme seg til bilen i tide.

Summa summarum så ble det en fantastisk bra tur. Selv om det ikke var artig å surre rundt første dag, ble det så kontrastfullt til dagene etterpå at det ble greit allikevel.

Skal tilbake til denne elven for å fiske en gang, selv om det kan bli noen år til..

På tide med nye sko
Patagonia skoa er dessverre de beste med tanke på grep på glatte steiner - ekstremt viktig,  letthet og komfort, men ikke på holdbarhet. Har brukt disse ca 15 fiskedager