Bushtur i nord

 

Målet for denne langturen var en elv jeg hadde ikke lest eller hørt så mye om, men feelingen min var at dette kunne være en artig bushelv. Den ligger helt i toppen av sørøya og renner ut i fra en nasjonalpark som også huser den mer kjente elven Karamea, som stort sett alle fluefiskere har en drøm om å besøke. 

Måtte kjøre ett stykke for å komme meg hit, så det ble en kjøredag. Etter litt god turplanlegging og besøk av ett Doc kontor hadde jeg funnet en rute som ville kunne føre meg opp i midtre deler av denne elven via noen stier, noe som er enklere og raskere enn å gå langs elven. Kjører så til parkeringsplassen der jeg skulle starte gåturen tidlig dagen etterpå. Første jeg ser når jeg kommer inn på parkeringen er en campervan med en tegning av en diger ørret på bakdøra. Krise

Nå var gode råd dyre. Jeg kunne ikke vite hvor de var, da det er flere elver i området som man kan nå herfra. Bestemte meg derfor å labbe inn på ettermiddagen til min planlagte destinasjon for å se om det var andre fiskere der, for i så fall gå ut tidlig dagen etterpå.

   

Sko

 Etter en 2.5 timers tung tur innover i bushen ankommer jeg elven jeg skal fiske. Den ser meget fin ut. Teltplasser var det verre med, da det var tett bush helt ned til elven. Heldigvis møter jeg en jeger som skal hjem. Han kan fortelle at det er en mulig teltplass to svinger opp i elven og at han ikke har sett noen andre fiskere. Kommer meg opp dit og slår opp teltet. Bare for å være helt sikker går jeg ned på sanden som ligger langs kulpen. Ingen fotspor i det hele tatt. Dermed ingen fiskere. Digg

Våkner tidlig, ser at det er skyfri himmel og får meg en kruttsterk kaffe før jeg labber av gårde. Går noen kulper før jeg ser første fisk. Den står akkurat som man håper på. Blant steinene nederst i en kulp. Legger noen kast og på 5 kastet siger den rolig opp og tar flua mi. Gjør ett perfekt tilslag og venter på at den skal kroke. Men det skjer ingen ting. Fisken stikker da den skjønner at noe muffens har skjedd. Ser på flua mi. Kroken er borte… Tror jeg må tilbake til starten av fluefisker karrieren på vestlandet sist det skjedde. Har rett og slett slått av kroken i steinene bak meg. 

Disse venter på deg når du kommer deg ut av teltet. Sandflies

Fortsetter videre og etter noen flere kulper uten fisk finner jeg en nydelig kulp. Kulpen er sikkert 100 meter lang, sakteflytende med noen steiner her og der og passe dypt. Her må det stå fisk. Finner kjapt en fisk som jeg mister tilslaget på. Litt oppgitt går jeg 10 meter og finner en ny. Den står perfekt til i en liten søm. Den kommer og tar flua kontant og det  blir full action i hølen. Den går så det suser. Knallsterk fisk. Får tilslutt håvet den. 2.8 kg og en nydelig ørret. Feit og fin.

I det jeg pakker sammen kommer det plutselig ett helikopter susende nedover dalen, jeg vinker til de og de ser meg heldigvis. Ser at de legger om kursen og forsvinner. Jeg tursler videre oppover og finner noen flere fisk som jeg klarer å skremme. Går deretter innover i ett juv der det er mange fine kulper, men finner ingen fisk. Begynner å lure på hvorfor. Etter en halvtimes gange skjønner jeg hvorfor. Der sitter det 3 stk på andre siden og har lunch. Hmm. Var det folkene med ørretbilen? Han ene kommer vadene over elven og det går opp for meg at dette er helikopterfolkene. Overrasket over å se meg forklarer han at de hadde gitt meg mye vann å gå på og at de skulle fiske oppover. Følget han hadde med seg var den klassiske klisjeen, steinrik Amerikaner og kona på slep. Litt småprating så foreslår han at vi fisker sammen oppover. Han skjønner også at jeg er norsk og følger opp med at han kjenner pølsemaker’n, som han sier på norsk. Litt sånn oppførsel man opplever på stranda i syden.

Blir med noen kulper opp gjennom juvet. De klager på lite fisk og at de nesten ikke har fisket. Når vi er på toppen foreslår han at jeg går videre oppover og gir de 2-3 km. De skal nemlig bare fiske litt til før helikopteret kommer. Ett forslag som jeg egentlig var happy med.

Jeg går videre 3 km og starter å fiske. Finner tilslutt en fisk som jeg får. Når jeg begynner å gå ned igjen etter 3 timers fiske kommer helikopteret susende over meg. Skjønner etter hvert hva som har skjedd. Brikkene faller på plass. De landet en km over meg ved starten av juvet. De fisket seg gjennom det og viste vel at jeg ville komme. Siden de var i juvet viste de også at jeg ikke kunne passere de uten at vi så hverandre. Så foreslo de at jeg skulle gå videre i 2-3 km som var noen fine fiskeplasser. Ut fra sporende på toppen av streket jeg fisket så var det heller ikke umulig at helikopterpiloten hadde fisket det strekket før han plukket opp de andre.

De tok vel en spansk en, eller hva enn de kaller det i miljøet.

Jeg ble i hvert fall rett og slett rævkjørt.

Dag to blir også dårlig. Står og fisker i campkulpen kl 8 på morgen. Plutselig værer jeg at noen er ved meg. Ser over skuldra mi og ser to stk fluefiskere. De foreslår at vi skal fiske sammen oppover. Jeg aksepterer med tvil, men etter hvert må jeg bare si at jeg må gå for meg selv oppover. Lar de få ett godt strekke av elven, men føler hele tiden at de er i hælene på meg. Ble en fisk, før jeg går ned igjen, pakker sammen og drar ned igjen.

Synd at det ble slik. Elven var meget fin. Fisken var stor og sprek, men jeg fikk aldri slappet av som jeg liker.