Rundreise

Dagene i Haast begynte å gå mot slutten. Avsluttet fint i den mest bushete elven jeg har besøkt. Det var en jungelelv i ordets rette forstand. At det bodde ørret her, at det gikk å få den til å ta og at den kom i håven er smått utrolig. Det var kanskje den vanskeligste ørreten jeg noen gang har fått. Både at jeg skulle komme meg i posisjon og få kastet, ikke skremme den – da jeg stod tre meter unna den skrått nedstrøms, og at den ikke gikk i treverket som stort sett dekket bunn er meg en gåte. 

Fikk til ett greit kast tilslutt etter å ha hatt litt problemer med å få flua ut. Det hjalp heller ikke at jeg hadde en halvmeter baksleng. Har ikke noe så veldig stort repertoar på kastefronten, men fikk flua ut og med strekk. Den kom opp og tok uten noen som helst tvil. Artig.

De neste dagene gikk med til forflyttning. Følgende værmelding var ikke oppløftende:

“Heavy rain is also likely to reach warning levels in parts of Southland. The heaviest rain will be in Westland where 300 to 400mm is expected in the ranges south of Otira during a 25 hour period”

Først opp til Reefton, 7 timers bilkjøring.

Deretter å finne ut at det var enda mer håpløst her, så da ble det sørover igjen, på østsiden av alpene (Southern Alps går oppover som en rygg på hele sørøya. Litt som i Norge og i Sør Amerika). Det ble en 10 timers biltur. Bare for å finne ut at det var like håpløst her.

Ble til at jeg testet ut en elv Rune og jeg fisket tidlige. Den har ikke nedfallsfelt mot fjellene i vest og leverte greit da vi var her. Paradoksalt så var denne nesten for liten nå, så langt ut i sesongen. Ørretene hadde tydeligvis trekt seg nedover i elven, men heldigvis stod det igjen noen regnbuer. Disse tok lydig flua mi og jeg endte opp med 4 stk på en halv dag. Moro etter å ha vært fiskeløs i 4 dager.