Treffende taktikk

 Følelsen av å være ett skritt bak har hengt igjen de siste dagene. Etter Rune dro har jeg stort sett kjørt rundt på jakt etter forhold. Alltid en dag for seint.

Det kuliminerte da jeg ankom Haast og det hadde regnet 150-200 mm på ett døgn. Slo meg til ro her da uværet hadde herjet hele øya og mange veier var stengt pga det. Endelig skulle det vise seg å være ett smart trekk.

Det var slettes ikke tilfeldig at jeg dro hit. Normalt sett er slike nedbørsmengder ødeleggende for fisket i opptil en uke. Men ingen ting er normalt i Haast. Her regner det vanvittige mengder pr år og regnskogen som er her er vant til regn. Derfor stiger også elvene fort, men noen elver bruker kort tid på å falle tilbake og bli klare.

Overraskelsen var likevel stor da jeg tok en rekognoseringsrunde dagen etter og fant elven jeg hadde tenkt meg ut krystallklar, men en del høyere en normal. Hoppet i fiske antrekket og testet ut forholdene. Det ble ingen suksess pga høy vannstand, regn og fare for torden ifølge værmeldingen. Jeg besluttet å heller vente til i morgen. Spiker’n i kista kom susende oppover elven pga den høye vannstanden, nemlig 4 jetboats.

Resten av dagen ble dedikert til forfallende arbeid. For de som lurer: bilde og videoredigering, rydding og reparere håvfeste.

Dagen etterpå stod jeg opp og gjorde meg klar. Hadde kvelden før avtalt med svenskene at jeg skulle fiske denne elven. Ja, de var svensker, Bengt Åke og Johan.

Ulempen med denne elven er at det er lite fisk i den og at tilgjengeligheten er veldig enkel. Fordelen er at fiskene er av fin størrelse, noe jeg har fått bevist tidligere.

Etter at morgenkaffen var unnagjort startet jeg fisket. Litt smånervøs for at jetboatene skulle komme i dag også, men vannstanden hadde sunket såpass mye at jeg regnet med å ikke bli forstyrret. Etter ett par km finner jeg endelig en fisk. Klarer å komme meg i posisjon og legger tørrflua i banen til fisken. Den kommer opp med ett plask, tilslaget sitter og fighten skal til å begynne.

Så kommer snøret fykende mot meg. Den røk tvers av. Hmm. Litt irriterende siden jeg viste at dette kunne fort bli min sjanse.

Heldigvis går det ikke mange meterne før jeg finner en ny fisk. Den står perfekt på grunna og er aktiv. Legger ett kast og den kommer opp og tar tørrflua mi i ett nydelig vak. Gjør tilslag og kjenner ingen ting..Søren og!

Nå starter flaksen. Fisken ble ikke skremt og står der enda. Bytter klokelig flue og legger ett nytt kast. Den kommer like rolig opp og nå sitter tilslaget.

Etter en grei fight kan jeg endelig håve første ørret i 2013. Den veier pene 3 kg.

Går 20 meter videre og finner en ny fisk.. Tilslaget sitter og jeg klokker inn en ny ørret på 2.6 kg.

Resten av dagen går med på å skremme noen flere ørreter og nyte og være på tur igjen. Digg!